marenmelstveit

Noen ganger blir jeg så utrolig lei av meg. Altså, jeg trives veldig godt i mitt eget selskap, og jeg har ingen problem med å være bare meg, men å se seg i speilet hver dag (hvilket jeg ofte gjør) og leve i visshet om at noe må forandres, er slitsomt. Nå tenker jeg ikke på plastisk kirurgi altså, jeg er den jeg er, jeg har kanskje litt skeiv nese, tettsittende øyne og rundt fjes, men det er sånn jeg er. Når det gjelder håret derimot er det saker og ting som bør gjøres. Opprinnelig er jeg 100% brunette, altså mørkebrunt hår og mørkebrune øyne. I løpet av årene har jeg blant annet sett ut som ei lyspære (mislykket forsøk på å bli blond), hatt rødlig skjær i håret (mislykket forsøk på å dekke forsøket på å bli blond), hatt blonde striper, og brunt. Nå er håret mitt en blanding av alle disse tingene. Så, ny hårfarge is needed! Jeg har veldig lyst på mørkebrunt hår igjen, men samtidig har jeg lyst på lysere striper også. 

Betyr kanskje ikke så veldig mye nå som så mange i verden lider. Det er helt sant. Men noe som også er sant er at deres realitet ikke er vår realtitet. Jeg mener ikke at vi skal glemme dem som  har det vondt, og de som ikke har noe sted å leve. Vi skal tenke på dem, og "make a difference". Men samtidig bor vi i ett at verdens rikeste land, og våre problemer vil alltid bli til bagateller. Slik er det bare. Man kan ikke tenke på de hjemløse i Haiti hver gang man gråter fordi man opplever noe urettferdig her hjemme. Det kan ikke sammenlignes. Men man skal ha sympati, og forståelse for alt vondt som skjer i verden. Ikke nødvendigvis forståelse for hvorfor det skjer, men ha forståelse i den forstand at man er oppmerksom på det, og ikke ignorerer det. Slik kan man være et godt menneske samtidig som man fortsatt har rett til å synes ting er urettferdig uten at man behøver å sette det i perspektiv. 

Grunnen til at jeg skriver om akkurat dette er fordi mange bloggerer som kjent skriver om seg og sin hverdag. Hver gang man skriver noe man opplever som vondt, urettferdig eller lignende får de en haug av kommentarer om hvor teit det er å være opphengt i noe sånt når barn sulter i Afrika, eller at noen må ty til prostitusjon for å overleve. 

Håper det virket forståelig?