marenmelstveit

1. Stå opp til dugelig tid. Jeg sto opp 10.00, noe som må sies å være ganske overraskende. 

2. Få noe ut av dagen. Altså, å begynne dagen med å se "Lassie" vil jeg si er ganske kvalifiserende til prosjekt "produktiv lørdag". Og bare for ordens skyld var det ikke serien Lassie, men filmen. Fin moral og alt. 

3. Få ennå litt mer ut av dagen. Jeg tok med meg paps til brun & blid for å samle litt C (eller var det D?) vitaminer. Eller..egentlig var det vel han som tok med meg, ettersom det er han som har bil, og ikke jeg. Etter dette samlet jeg mot og RYDDET på rommet. Nå kan man se gulvet =) 

Sånn, nå kjenner jeg at det holder med produktivitet for en dag. Derfor ble det nettopp nødvendig å benke seg foran TV-skjermen og se på søppeltv fra MTV. "Made" er vel egentlig så teit som du kan få det, men utrolig nok så er det underholdende. Og det takker jeg ikke nei til ;) 

Okei, kanskje jeg kjøpte to krokanruller for mye i går, og jeg droppa treningen jeg hadde lovet meg selv å gå på, men hva gjør vel det når jeg har opprettet en ekstra sparekonto? Altså en spare-spare konto for å si det slik. Greia med meg er at pengene jeg tjener på merkelig vis får vinger. Noen som har opplevd det samme? Jeg skulle så gjerne ha beholdt dem, men ettersom det har vist seg umulig så jeg ingen annen utvei. Nå har jeg fire konti (det heter nemlig ikke kontoer), en brukskonto (som lønnen min kommer inn på), en sparekonto, en BSU konto og en spare-spare konto. Greia med denne spare-spare kontoen er at jeg må i banken for å ta ut penger, men jeg kan sette inn penger via nettbanken. 

Nå har jeg forstørret hele internettsiden. Hadde jeg vært blind hadde jeg fremdeles sett hva som sto skrevet. Nå forminsket jeg den igjen. 

P.S Trondheim om mindre enn to uker. Da skal jeg ha det gøy med blant annet disse to søte jentene.  

Dagene begynner umenneskelig tidlig (ok, ikke så tidlig, heller ikke umenneskelig, men heller...umaren-lig tidlig). Så er det off to work hvor jeg sitter med baken godt plantet i en kontorstol i minst sju timer. Der gjør jeg jobben min, og kikker av og til ut vinduet for å speide etter mine kjære venner, parkeringsvaktene. Apropos dem; long time no see! 

Etter må jeg som regel skynte meg hjem fra jobb fordi jeg skal...se tv. Etter det er det jo middag selvfølgelig. Også, kanskje trening. Og litt sosialisering. Så som dere helt sikkert har forstått blir det lite tid til bloggen. Det at jeg sitter minst én time foran skjermen på kvelden vil jeg helst ikke kommentere. (Okei, det var tidenes største løgn, to timer MINST!)

Nei, det skal jeg nemlig ikke. Det er for grotesk for små uskyldige blogglesere som dere. Vel, fullt så groteskt er det strengt tatt ikke, men det er ikke mange centimetrene unna. For å begynne et sted; det kan sies så mangt om meg. Jeg er naiv, har teflonhjerne og kanskje viktigst av alt: jeg har vanskeligheter for å lære av mine egne feil i visse sammenhenger. Se for deg følgende: jeg nærmer meg siste året som tenåring, har litt lyse striper i håret, men mye vil ha mer sier de. Correct. Jeg kjøpte like så godt en hel pakke med BLOND hårmaling/farge/you name it, og resultatet ble heller...frustrerende. De neste dagene forvekslet folk meg med ei lyspære. Flatterende.

Jeg hadde trødd i salaten, og nå var det bare å komme krypende til korset (i dette tilfellet frisørdama) og be om tilgivelse. Håret mitt gikk gjennom en tøff tid, det ble nokså slitt og ORANSJ! Og jeg måtte pent være tålmodig nok til å la det bli sitt gamle jeg igjen. Vel..egentlig eier jeg ikke tålmodighet. Og det resulterte i følgende: jeg fikk troen på at en boks med lyse striper ville gjøre underverker. Lang historie kort: didn´t work. På an igjen, mørkt hår. Litt striper. Funket ganske bra! Wow, hatt det sånn i snart ett år, på tide med noe nytt? JA LA OSS PRØVE Å STRIPE DET EN GANG TIL! FAIL!!! 

Så...gjett hvor jeg var i morges? 

Okei vi begynner med da jeg kom hjem fra jobb. Det som gjelder da er å vrenge av seg ukomfortabelt jobbtøy så fort som mulig. Det at jeg ikke bretter dem fint og legger dem i skapet kommer mormor til å bli en smule oppgitt over, og grunnen til at jeg skriver dette er fordi hun er flittig leser av bloggen ;) (Dette er btw et bilde av en dongeribukse for de som ikke ser det)

Når dagens jobbantrekk ligger pent til pynt i senga er det bare å hive på seg joggeklærne. Høy kosefaktor

Kan jo i samme slengen vise dere et bilde av hunden vår, Dennis, som tar helt av med en gang han hører bjeffing utenfor huset. (Nei han er IKKE en puddel! Bichon Frisé kalles det)

En annen ting; jeg fatter og begriper ikke hvorfor folk spiser cornflakes. Det er så kjedelig som man kan få det. 

Nei, det er ikke mitt måltid. Selv om jeg spiser sukker har jeg ikke en halv boks oppi. 

 

Ellers har jeg dristet meg til en liten tur på trening i dag. Følte meg nokså INVALID ettersom det eneste jeg kunne gjøre var å (hmm..hva blir det riktige ordet her) løpe/gå/stå stille på skimaskinen uten å bruke hendene, og sykle litt på en meget ubrukelig sykkel. Til slutt ble jeg så flau at jeg gikk hjem!

Btw, noen som har fått med seg at taxisjåførenes "kostymer" ligner veldig på en politiuniform? Jeg så nemmelig (ja, jeg vet det skrives nemlig) en sjåfør som hadde på seg svart uniform, hvor det sto TAXI på ryggen istedenfor POLITI. Birkemo? Ny måte å lure unge jenter inn i taxier på? 

Aaaanyways, gotta go! Må hoppe i dusjen før jeg tar turen til Ine.

Ellers skjer det SVÆRT lite. Begynner å lure på om Stavanger er en liten boble hvor tiden står stille. Eller en evig lang (rund blir vel det rette ordet) spiral som aldri tar ende. Dagene går bare i ring om du skjønner? Jobb, trening, kanskje sosialisering, leggetid og sånn går no dagan! Heldigvis skal jeg breie meg ut i Ine sin sofa i kveld, og spise Ine sin spesialpizza. Nam! 

Spiste foressten yoghurt i dag, og det lå en hel SVISKE oppi! Del den litt opp da for christ sake! Holdt på å sette den i halsen. Og når jeg skriver dette kan jeg ikke unngå å komme på at jeg senest i dag så en mann sykle på et fortau fullt av is, igjen. Det burde vært ulovlig. Ventet bare på at han skulle skli for så å rive meg over ende slik at alle tennene mine hadde falt ut av kjeften. 

Uansett. Gotta go!

Noen ganger blir jeg så utrolig lei av meg. Altså, jeg trives veldig godt i mitt eget selskap, og jeg har ingen problem med å være bare meg, men å se seg i speilet hver dag (hvilket jeg ofte gjør) og leve i visshet om at noe må forandres, er slitsomt. Nå tenker jeg ikke på plastisk kirurgi altså, jeg er den jeg er, jeg har kanskje litt skeiv nese, tettsittende øyne og rundt fjes, men det er sånn jeg er. Når det gjelder håret derimot er det saker og ting som bør gjøres. Opprinnelig er jeg 100% brunette, altså mørkebrunt hår og mørkebrune øyne. I løpet av årene har jeg blant annet sett ut som ei lyspære (mislykket forsøk på å bli blond), hatt rødlig skjær i håret (mislykket forsøk på å dekke forsøket på å bli blond), hatt blonde striper, og brunt. Nå er håret mitt en blanding av alle disse tingene. Så, ny hårfarge is needed! Jeg har veldig lyst på mørkebrunt hår igjen, men samtidig har jeg lyst på lysere striper også. 

Betyr kanskje ikke så veldig mye nå som så mange i verden lider. Det er helt sant. Men noe som også er sant er at deres realitet ikke er vår realtitet. Jeg mener ikke at vi skal glemme dem som  har det vondt, og de som ikke har noe sted å leve. Vi skal tenke på dem, og "make a difference". Men samtidig bor vi i ett at verdens rikeste land, og våre problemer vil alltid bli til bagateller. Slik er det bare. Man kan ikke tenke på de hjemløse i Haiti hver gang man gråter fordi man opplever noe urettferdig her hjemme. Det kan ikke sammenlignes. Men man skal ha sympati, og forståelse for alt vondt som skjer i verden. Ikke nødvendigvis forståelse for hvorfor det skjer, men ha forståelse i den forstand at man er oppmerksom på det, og ikke ignorerer det. Slik kan man være et godt menneske samtidig som man fortsatt har rett til å synes ting er urettferdig uten at man behøver å sette det i perspektiv. 

Grunnen til at jeg skriver om akkurat dette er fordi mange bloggerer som kjent skriver om seg og sin hverdag. Hver gang man skriver noe man opplever som vondt, urettferdig eller lignende får de en haug av kommentarer om hvor teit det er å være opphengt i noe sånt når barn sulter i Afrika, eller at noen må ty til prostitusjon for å overleve. 

Håper det virket forståelig? 

Var nemlig på en aldri så liten shoppingrunde, siden jeg ikke har vært på salget enda. Kjøpte litt men ikke så mye, litt undertøy, én genser eller eventuelt altfor kort kjole, og en herlig topp som egentlig er til å sove i. Ikke at jeg kommer til å bruke den til hverdags, for det kommer jeg ikke til å gjøre. 

Såå.. Helgen min. På fredag var vi en gjeng hos ei venninne, og så film og koste oss. Veldig kjekt å bli kjent med nye folk! Etter filmen ble det tid for litt Buzz (regner med at alle vet hva dette er, hvis ikke GOOGLE IT!) og mitt lag vant selvfølgelif! (Nesten). Altså det vil si, vi lå i teten helt frem til den delen da det er liv å STJELE poeng av hverandre! Jeg hater det spillet.. 

Og nå, et bilde med mening.

I dag er det faktisk søndag (IGJEN!), og jeg spiser sjokolade til frokost. Det må da være lov? I morgen er tross alt satt av til 

a) visning (som jeg ikke skal delta i, derfor makes no sense at jeg akkurat førte det opp på a)

b) trening

c) være usosial

Ooog så må jeg bestille billett til Trondheim, prøvde i går, eller var det dagen før det(?), men fikk det ikke til. Ah, herlig. Gleder meg virkelig til å sjekke inn (heter det, det?) på flyplassen, jeg kommer sikkert til å gå feil og havne på et fly til Kualulumpur (ja, jeg er klar over at dette i teorien ikke er mulig.)

Men, nå skriker ostepopen på meg. Later.